Det meditative i yoga

av Torbjørn Hobbel (artikkel fra Acem magasinet)

Det meditative i yoga

Over alt i verden har interessen for kroppsyoga økt voldsomt gjennom flere tiår. På samme måte som at begrepet meditasjon rommer store ulikheter i metode og resultater, er yoga mye forskjellig.

For å rydde noe opp i et uoversiktlig yogalandskap kan det være nyttig å undersøke grunnleggende forskjeller i utførelse og forståelse. Acems anliggende er meditasjon, og en viktig akse er derfor om de ulike former for yoga ivaretar det meditative. Dette er forhold det kan være nyttig å være klar over, om man ønsker å kombinere Acem-meditasjon og yoga slik at de gjensidig utfyller hverandre.

Meditasjon i spennet mellom konsentrasjon og ledighet

Når det gjelder meditasjon, har Acem prøvd å beskrive forskjeller mellom meditasjonsteknikker (se bl.a. Acem Meditation – an Introductory Companion, Acem Publishing 2007). Sentralt er den mentale holdning som benyttes i forhold til meditasjonsobjektet og hvordan sinnets spontanaktivitet behandles. Grunnprinsippet i Acem-meditasjon er ledig gjentakelse av metodelyden samtidig som tanker får komme og gå. En slik metode betegnes som en ledighetsteknikk. På den annen side er konsentrasjonsteknikker, der kontroll av tankestrømmen og konsentrasjon om meditasjonsobjektet er sentralt.

Mellom disse metoder er det store forskjeller når det gjelder utførelse, men viktigere er hva ulikhetene har å si for effekten av meditasjon. Nyere vitenskapelig forsking peker mot at ledighetsteknikker gir klare fysiologiske endringer og dermed markante resultater for helse og avspenning.

Hva med fysisk trening?

Det er god grunn å hevde at også ulike treningsformer gir forskjellig resultater, både kroppslig og mentalt. Bueskyting er ikke bodybuilding, turgåing er ikke sprint, ballett er ikke ishockey.

I vår del av verden har det ikke vært en tradisjon for at fysisk trening kan ha meditasjon som siktemål. Det å ivareta noe meditativ har derfor ikke vært et tema. Man driver med sport fordi det er sunt for kropp og sinn, og kanskje for å konkurrere med andre og seg selv om å bli stadig bedre. For noen er det sosiale aller viktigst. Alt dette er høyst relevante grunner for mosjon, og avgjørende for trivsel og sunnhet.

Med fremveksten av noen østlige kroppstradisjoner i vår del av verden, har det meditative i trening blitt introdusert som en tanke. Ikke minst gjelder dette yoga.

For 20-30 år siden var den som var interessert i yoga, nærmest automatisk interessert i meditasjon. I den almene forestilling var det en klar sammenheng. Fremdeles kan det være at den som er opptatt av meditasjon, vil være interessert i yoga. Men også orienteringen fra meditasjon mot yoga synes i dag mindre – trolig mest som følge av skifte i kulturell forståelse.

I Norge har Norsk Yoga-skole (Acem School of Yoga) hatt den lengste sammenhengende yogaundervisning. Tusenvis av personer har fulgt skolens kurs rundt om i verden siden starten i 1968. Gjennom disse årene har det vært store endringer i hvordan kroppsyoga blir oppfattet. På et mer idemessig plan er kanskje orienteringen bort fra det meditative mest slående.

For Norsk Yoga-skole er tilknytningen til Acem-meditasjon viktig. Følgelig er forsøket på å formidle det meditative i undervisningen sentralt, ved siden av dyp avspenning og alle fysiske gevinster for helse og velvære.

Yoga som støtte for meditasjon

Det vil føre for langt i denne artikkel å utdype hva meditativ yoga er. Yogaboken. Bevegelse og pust (Dyade forlag 2010) prøver å gi en praktisk innføring i hvordan gjøre slik yoga. Det viktigste prinsipp er at strekken i øvelsene utføres med uanstrengt ledighet; et slags kroppslig sidestykke til den ledige gjentagelse av metodelyden i Acem-meditasjon. Koordinering av bevegelse og fri pust er også sentralt.

Meditativ yoga er bra for kroppen, som all annen god fysisk trening, men kan i tillegg være støtte for meditasjon.

I klassikeren The Relaxation Response (1975) beskrev H. Bentsen det almene fenomen at når spesielle stimuli når oss, så slapper vi automatisk av. Det kan være den vakre utsikten, de gode ordene fra en som er oss kjær, musikk og kunst. Erfaringen kaster også lys over den ledige gjentakelse av metodelyden i Acem-meditasjon. Når meditasjonen praktiseres uanstrengt og ledig, så slapper spontant hele organismen av – både kropp og sinn.

Ut fra forståelse av en slik avspenningsrespons kan vi si at yoga utført med ledighet skaper en spontan impuls for meditativ fordypelse. Denne bygges gradvis opp under yogasekvensen og er mest markant når alle øvelsene er ferdig utført. I meditativ yoga er likstillingen (sava asana), der man til slutt i yogaprogrammet ligger ned på ryggen uten å gjøre noe som helst annet enn at tankene får flyte fritt, regnet som den viktigste øvelse.

Det å ligge ned på ryggen vil alltid gi hvile, men tydelig meditativ effekt er der kun etter en sekvens med yogaøvelser da man henter ut det som er bygget opp.

Praktiserer man Acem-meditasjon i etterkant av en yogasekvens utført med ledighetsprinsipper, mediterer man rett og slett bedre. Meditasjonen blir dypere og mer uforstyrret av kroppslige rester og spenning.

Det kan være grunnlag for å hevde at slik yoga er i slekt med den klassiske yogatradisjon i India.

Gym-yoga

Mye av den yoga som undervises i dag, kan vanskelig kalles klassisk yoga, og den ikke er særlig meditativ. Dette er i noen grad drøftet i Yogaboken. Bevegelse og pust. Yogaformer med røtter i Syd-India representerer en sammenslåing av indisk yoga, akrobatikk, kampsport og vestlige gymnastikk. En viktig impuls er fra engelsk militær drill, som igjen hentet inspirasjon fra svenske og danske gymlærere fra begynnelsen av 1900-tallet. Flere og flere retter kritikk mot dette vi kan kalle gym-yoga (se sluttnote) og hevder at noen plasserer treningsformen inn i et perspektiv der den ikke helt hører hjemme.

Vanskelige yoga asanas (kroppsøvelser) kan ta år å mestre. Perfeksjon er for noen utøvere en spennende utfordring og noe å strekke seg mot. På Internett, i ulike yogabøker og yogamagasiner, har ofte yogamodellene kropper som mer likner atleter som akrobater, turnere og profesjonelle dansere, enn at de tilhører oss vanlig dødelige. (Kanskje kan det være et interessant studium å undersøke hvordan kroppen utvikles ved gym-yoga sammenliknet med yoga utført med ledighet og meditasjon som siktemål. Men det er neppe en lett oppgave hverken for forskning eller innlevende beskrivelse.)

Forholdet mellom fysisk trening og meditasjon

Ren fysisk trening uten tanke på meditative effekter er selvfølgelig gunstig og nødvendig. Slik aktivitet er avgjørende for helse og sunnhet. Poenget er derfor ikke primært om noe er bra eller ikke bra, men å se på samspillet mellom ulike type fysisk trening og stille meditasjon.

Man kan argumentere imot kritikken av gym-yoga og hevde at det i og for seg burde være greit at yoga for de fleste er blitt ren fysisk trening, en slags moderne form for strekk og tøy. Brukt som støtte for meditasjon, ser man imidlertid at gym-yoga ikke har klare meditative effekter. Gympreget yoga gir neppe drahjelp for den som praktiserer Acem-meditasjon til å meditere bedre. Mest er dette merkbart om utførelsesprinsippene ikke bygger på ledighet der varhet og uanstrengt oppmerksomhet inngår.

En løpetur er sunt, men rett etterpå er ikke kroppen så egnet for meditasjon; det kan med fordel gå noe tid før man setter seg ned for å meditere. Etter en sekvens rolige yogaøvelser derimot, er kroppen meget klar for den kroppslige forsenking som Acem—meditasjon utløser. Man får direkte hjelp til å meditere bedre.

Effekten av meditativ yoga kan være der i det daglige. Det er en treningsform som passer alle kropper gjennom hele livet. I tillegg er litt yoga før meditasjon er en god drahjelp til bedre meditasjon. På retretter der man mediterer lenge og mye, kan meditativ yoga være en særdeles god hjelp og støtte til den indre fordypelsesprosess.

Sluttnote

Flere og flere påpeker at noen plasserer sin egen form for yoga inn i et perspektiv der den ikke helt hører hjemme. Her er to referanser:

  • The real roots of yoga (Wendy Doniger, Sunday Times Literary Supplement, 2 mars 2011)
  • Yoga. Not as old as you think (Meera Nanda, Open (indisk magasin), 21 februar 2011)

Torbjørn Hobbel er meditasjonslærer i Acem og rådgiver for Norsk Yoga-skole. Sammen Med Are Holen ga han ut Yogaboken. Bevegelse og pust i 2009 (Dyade forlag, nytt opplag 2010).