Gjør en myk kropp det lettere å forstå seg selv?

Yoga nirodha og kondomerFra et temanummer om kropp (nr. 1-1995) i tidsskriftet Dyade

Denne artikkelen tar for seg yogaens kroppskultur, som på vesentlige punkter skiller seg fra idrettens. Utgangspunktet er undervisningen ved Norsk Yoga-skole, som har lang erfaring med yoga-kurs i Norge.

Psyko-fysisk trening
Med trening forbinder vi primært fysisk aktivitet. Vi jogger for å bedre kondisen, løfter vekter for å bli sterke og tøyer ut for ikke å bli støle. Men trening har i tillegg psykologiske sider. Å spille fotball på løkka gjør man også for lekens og konkurransens skyld. “Blodgym” kan gi utløp for aggressivitet og virke avstressende. Vektløfting, hevder enkelte, styrker ikke bare musklene, men også selvfølelsen.

Yoga er psyko-fysisk trening. Samspillet mellom kropp og sinn står i fokus. Muskulaturen blir mykere, sterkere og mer fleksibel, pusten mindre bundet. Psykologiske resultater omfatter velvære, energi og økt sensitivitet. Yoga gir følelsen av å være mer “tilstede” i egen kropp.

Yoga skiller seg fra andre typer trening og gir andre psykologiske resultater. Mange treningsformer gir bedre humør og “sjelelig utblåsning”. Yogaens kroppslige avspenning gir i tillegg et godt grunnlag for psykologisk forsenkning. Det blir lettere å nærme seg egne følelser og impulser. Den personlighetsutvikling Acem-meditasjon kan gi, forsterkes.

Det sies at et flertall av bodybuilder har hatt alvorlige problemer med en voldelig far. Mens de løfter sine vekter, er det på et vis sin egen far de kjemper med. Yoga-utøvere har naturligvis også sine psykologiske mønstre. Både bodybuildere og yoga-utøvere kan føle at treningen gir dem selvtillit og psykologisk styrke. Men dynamikken bak er forskjellig. Bodybuildernes resultater skyldes iallfall delvis at musklene hjelper dem til undertrykke psykologiske konflikter. Yoga- utøverenes resultater følger snarere av at konfliktene får slippe til, slik at de kan bearbeides.

Ikke-prestasjon
De fleste idrettspsykologer er mer interessert i toppidrett enn mosjonsidrett. De er primært opptatt av hvordan sinnet påvirker kroppens yteevne. Toppidrett er orientert mot fysisk prestasjon. Det dreier seg om å vinne Paradoksalt nok kan prestasjonsorienteringen skape så høyt angstnivå at den hemmer evnen til å prestere. Det sterke fokus på vilje og kontroll gjør dessuten at mye energi går med til å holde impulser i sjakk istedenfor å spille på lag med egen spontanitet.

Yoga dreier se ikke om prestasjon. Kunststykker og store fysiske bragder står ikke sentralt. Fotografier av indiske yogier i de utroligste stillinger avspeiler først og fremst vestlig sensasjonshunger. Yoga handler om å være der man er, slippe til egen spontanitet, kjenne på egne styrker og svakheter uten å flykte inn i prestasjonsjag. Ethvert forsøk på press gjenspeiler en manglende aksept av eget kroppslige og mentale utgangspunkt. Det fører bort fra det det gjelder.

Yoga gjør det lettere å godta egen kropps ufullkommenhet. Det er ingen motsetning mellom å forbedre og å akseptere kroppens skavanker. Den ledige, uanstrengte holdningen legger grunnlag for begge typer resultater. I øvelser som forutsetter mykhet og presisjon, gir faktisk en ikke- prestasjonsrettet holdning de beste prestasjoner.

Yoga og idrett utelukker hverandre ikke. Det ser ut til at yoga kan ha positive effekter både for vanlig trening og for utøvelse av toppidrett. Muskulaturen blir jevnere og pusten friere. Øvelsene gir ro og gjør det lettere å samle seg til innsats. Prestasjonsangst reduseres. Mer presis og fleksibel muskelbruk gjør det mulig å økonomisere med kreftene, slik at bevegelsene blir mer uanstrengte. Som uttøyning etter innsats er yoga kanskje det beste middel mot stølhet og stivhet.

Yogaens trekant
I idrett er ikke pust og oppmerksomhet sentrale elementer, annet enn som eventuelle hjelpemidler til å forbedre den fysiske prestasjon. I yoga inngår begge som integrerte deler av øvelsene. En typisk yoga-øvelse består av visse kroppsbevegelser og et visst pustemønster, ledsaget av en uanstrengt, tilstedeværende oppmerksomhet. Disse elementene utgjør yogaens trekant:

Det er fullt mulig å utføre yoga-øvelser uten å bry seg om pusten og oppmerksomheten. Da er de ikke stort annet enn fysiske øvelser på linje med gymnastikk og trening. Det er i stor grad pust og oppmerksomhet som gir yoga en psykologisk dimensjon.

Pust og oppmerksomhet øker sensitiviteten innover og åpner for større nærhet til egne impulser og følelser. Dessuten blir man mer var for tendensen til å anstrenge seg. Om åndedrettet er ufritt og presset, er det tegn på manglende ledighet.

Yoga er i dag forholdsvis utbredt i Vesten og har påvirket mange andre kroppskulturer, f eks. stretching og aerobics. Ofte undervises imidlertid yoga og øvelser inspirert av yoga uten at det legges stor vekt på ledig pust og oppmerksomhet. Men uten disse elementene går noe av yogaens særpreg tapt.

En del forsøker å lese seg til kunnskap om yoga. Til nød kan man lære de fysiske øvelsene på denne måten. Pust, oppmerksomhet og ledighet fordrer imidlertid personlig undervisning.

Især i begynnerfasen trenger man instruksjon fra kyndig lærer. Selv med lang erfaring får en større utbytte av å praktisere yoga i et fellesskap enn alene. Tendensen til å presse istedenfor å være ledig kan være nesten umerkelig når man gjør yoga på egen hånd. Det samme gjelder tendensen til å slurve med pust, oppmerksomhet og kroppsbevegelser. Fellesskap omkring yoga skjerper oppmerksomheten og gir anledning til korreksjon.

Kroppsøvelser uten press
Yogaens kroppsøvelser løser opp stram muskulatur og gir slapp muskulatur mer vitalitet. Stram muskulatur tapper kroppen for krefter og disponerer for plager i muskel- og skjelettsystemet. Det samme gjelder faktisk også slapp muskulatur, som er minst like fastlåst som den stramme. Kroppsøvelsene frigjør derfor energi og virker forebyggende mot belastningslidelser. Muskulaturen blir mer spenstig og fleksibel.

Yoga skiller seg fra annen uttøyning ved at bevegelsene er langsomme. Rent fysiologisk skjer det ulike ting i muskulaturen om man gjør en rask eller en langsom strekkbevegelse. En rask strekk gir en stopp i strekkbarheten, omtrent som når man rykker i sikkerhetsselen i en bil. En langsom strekk gjør det lettere å tøye litt mer ut enn man ellers ville kunne.

Det langsomme tempoet gjør det også lettere å bevare en ledig og uanstrengt holdning. Strekk forutsetter avspenning og kan ikke presses. Presser man, spenner man isteden musklene.

Ved å arbeide med ledighet, oppmerksomhet og pust kan man øke strekken utover det man i utgangspunktet var i stand til. Først strekker man musklene så langt man kommer uten å presse. Så blir man stående i stillingen, samtidig som pusten går fritt, og oppmerksomheten hviler på pusten og muskelstrekken. Da slapper man gjerne bedre av og kan øke strekken. Slik øker bevegeligheten i ledd og muskler.

Tendensen til å anstrenge seg finnes hos alle. Vår muskelkontroll er ofte lite nyansert og gjør at vi sløser med energi. For det første bruker vi for mye kraft, slik at hver enkelt muskel anstrenges mer enn hensiktsmessig. For det andre bruker vi flere muskler enn det som trengs, slik at muskler som med fordel kunne hvile, trekkes med i bevegelsen. Men mange utøvere vil ha en tendens til å spenne muskulaturen for å “få til” øvelsene skikkelig. Å arbeide med å slappe bedre av innebærer å øke muskulaturens fleksibilitet og skaper et større overskudd av energi.

Kroppsøvelsenes psykologi
At sinnstilstand kan få kroppslig uttrykk, er noe alle vet. Ved høyt angstnivå, som i en stressituasjon, strammer vi gjerne skuldermusklene og får vondt i hodet. I situasjoner som får oss til å føle oss mindreverdige, blir vi gjerne litt duknakket. Situasjoner som stimulerer selvfølelsen, får oss til å rette oss opp og heve hodet.

Noen av disse reaksjonene er situasjonsbestemte, mens andre er fastfrosne mønstre som forlengst er blitt en del av vår fysiologiske konstitusjon. Våre muskelspenninger og vår kroppsholdning bærer med seg en påminnelse om følelser som i bevisst eller ubevisst form kan ha preget oss helt siden barndommen. Vår personlighet har ikke bare et psykologisk uttrykk, men også et kroppslig.

Å strekke på spente muskler, slik man gjør i mange yoga-øvelser, kan bidra til å bringe frem følelser som man ellers skjuler bak muskelspenninger. Manglende bevegelighet, stivhet i leddene, unyansert muskelkontroll og dårlig holdning er ofte fysiske manifestasjoner av indre konflikter. Yoga rører ved konfliktenes kroppslige uttrykk. Psykologien bak blir mer tilgjengelig for bearbeidelse.

En del emosjonelle konflikter er lokalisert i bestemte områder av kroppen. Stress setter seg gjerne i nakke og skuldre og gjør dem stive og smertefulle. Fortrengt aggresjon kan sitte i armer og ben, i bryst og kjeve. Manglende fleksibilitet i hoftepartiet kan gjenspeile dårlig selvhevdelse og seksuell hemning. Krum rygg og sammensunken kropp kan være uttrykk for et lavt selvbilde. I slike tilfelle kan man benytte bestemte yoga-øvelser for å arbeide med muskulaturen i de aktuelle kroppsdeler.

Men emosjonelle konflikter kan også påvirke muskeltonus i hele kroppen, slik at den blir for høy, som ved angst, eller for lav, som ved depresjon. Og avspenning i yoga er ikke begrenset til muskler man aktivt strekker på. Øvelsene setter i gang en avspenningsrefleks som påvirker spenningsnivået i hele kroppen. Denne avspenningen virker også på det autonome nervesystem. F. eks. kan fordøyelsen bli bedre.