Yoga – en begrepsavklaring

YogaSlik ordet yoga brukes i Norsk Yoga-skole, forstås primært en metode av øvelser for kropp og åndedrett, men også for sinnet. Nærmere bestemt siktes det til yoga asanas, impulsøvelser og pranayama.

Yoga asanas betyr egentlig sittestillinger – det er en gruppe øvelser som utføres i langsomt, oppmerksomhets-samlende tempo hvor det viktige er å oppnå ulik grad av strekk på muskulaturen. Impulsøvelser er inspirert fra disipliner som tradisjonelt betegnes kundalini- og laya-yoga. Her foregår bevegelsene kaotisk, intenst og hurtig. Pranayama er en indisk betegnelse på pusteøvelser av alle former.

Med andre ord er Norsk Yoga-skole relativt kropps-orientert i sitt yogabegrep – hvilket synes sammenfallende med folks vanlige forståelse.

Ulike typer yoga
Det eksisterer også mange andre former for yoga: karma-yoga, tantra-yoga, jnana-yoga, bhakti- yoga for å nevne noen. Men yoga asanas, impulsøvelser og pranayama, foruten meditasjon, er etter vår oppfatning hva som mest samsvarer med det mange mennesker i Vesten søker. Disse øvelsene fordrer ingen ny livssynsretning for å praktiseres og gi resultater. Øvrige yoga-former krever gjerne i større grad totale livsførselsendringer som kan være uforenlige med tilværelsen i vår del av verden.

3 betydninger av ordet yoga
Det er også viktig å være klar over at ordet yoga i litteraturen benyttes i prinsipielt tre ulike betydninger:

  • Navnet på et sett av kroppslige og mentale metoder
  • Betegnelse på målet som metodene sikter mot: en tilstand av indre forening
  • En filosofisk anskuelse – et av de 6 tradisjonelle, indiske filosofiske systemer.

Disse tre nokså forskjellige begrepene med samme felles betegnelse, yoga, dekker forhold uten direkte forbindelse med hverandre. En tilhenger av filosofi-systemet trenger hverken ha nådd indre forening eller drive med metoden yoga. En person som har nådd indre forening trenger ikke ha greid det i kraft av hverken yoga-filosofi eller øvelser.

I videste forstand utvikler yoga hele mennesket mot større åpenhet. Ikke mot bestemte åndskrefter i tilværelsen, men en vekst som vekker noe sovende i en som gradvis blir mer vârt og levende hvor det før hersket uklarhet og blokkering.